1. Home>
  2. Inspirasjon>
  3. HRM>
Kolleger som diskuterer diskriminering på arbeidsplassen

Dette viser tallene om diskriminering på jobb i Europa

Diskriminering på arbeidsplassen er fortsatt en av de mest vedvarende hindringene for reell inkludering og rettferdighet i Europa. Den er ikke alltid synlig: noen ganger handler det om åpenbar utestengelse, men oftere viser den seg i subtile, daglige handlinger som gradvis undergraver ansattes følelse av tilhørighet.

For å få et dypere innblikk i omfanget av problemet, har SD Worx samarbeidet med Laura De Boom, FWO-stipendiat ved Universitetet i Antwerpen. Hun har analysert funnene fra vår nyeste undersøkelse, HR & Payroll Pulse, som omfatter 16 europeiske land. Resultatene gir et tydelig - og tidvis tankevekkende - bilde av hva ansatte faktisk opplever i arbeidslivet i dag.

    Hva ansatte rapporterer

    Da ansatte i Europa ble spurt om de noen gang hadde opplevd eller vært vitne til diskriminering på arbeidsplassen, kom det frem tydelige og tankevekkende svar:

    54 % viste til «andre årsaker», en bred kategori som omfatter diskriminering basert på sosial bakgrunn, utdanning, utseende, aksent eller personlighetstrekk. Dette er faktorer som sjelden fanges opp i formelle retningslinjer, men som likevel har stor innvirkning i hverdagen.

    • 21 % rapporterte aldersdiskriminering.
    • 14 % rapporterte kjønnsdiskriminering.
    • Andre former for diskriminering gjaldt rase (9 %), funksjonsnedsettelse (7 %), seksuell orientering (7 %) og religiøs tro (7 %).

    Tallene viser at selv om alder og kjønn fortsatt utgjør betydelige kilder til ulik behandling, er de mer usynlige faktorene som sosial bakgrunn, kommunikasjonsstil eller personlighet, enda vanligere årsaker til ekskludering på arbeidsplassen.

      Forskjeller mellom land i Europa

      Resultatene viser tydelige variasjoner mellom de europeiske landene:

      • Etnisitet: Mest rapportert i Irland (15 %), Polen (14 %) og Storbritannia (13 %); lavest i Spania og Serbia (5 %).
      • Alder: Forekommer oftest i Tyskland og Irland (27 %); minst i Italia, Norge og Serbia (16 %).
      • Kjønn: Høyest i Tyskland (21 %); lavest i Belgia og Sverige (11 %).
      • Funksjonsnedsettelse: Mest utbredt i Norge, Slovenia og Sverige (10 %); lavest i Italia og Finland (5 %).
      • Religion: Høyest forekomst i Tyskland (10 %); lavest i Spania og Finland (4 %).
      • Seksuell orientering: Høyest i Frankrike (10 %); lavest i Finland (3 %).
      • Andre årsaker: Mest rapportert i Spania (62 %), Serbia (61 %) og Italia (61 %). Selv i land med lavere score, som Polen og Irland, var andelen betydelig (42 %).

      Disse forskjellene illustrerer hvordan kulturelle, sosiale og nasjonale forhold påvirker både omfanget av diskriminering og hvor bevisste folk er på at den forekommer

        Hvorfor «andre årsaker» er viktig

        At mer enn halvparten av respondentene viser til «andre årsaker» understreker at diskriminering ofte ikke passer inn i de tradisjonelle kategoriene som alder, kjønn eller etnisitet. I stedet handler det gjerne om mer subtile faktorer som sosial bakgrunn, utseende eller måten man uttrykker seg på, som kan føre til at mennesker føler seg utenfor, selv i organisasjoner med gode og inkluderende retningslinjer.

        Denne formen for fordommer er vanskeligere å oppdage og måle, men ikke mindre skadelig. Den understreker behovet for å gå lenger enn bare å etterleve mangfolds- og inkluderingspolicyer, og faktisk bygge en arbeidskultur preget av respekt, åpenhet og bevissthet i det daglige.

          Hva dette betyr for arbeidsgivere

          Diskriminering, enten den er subtil eller åpenbar, påvirker mer enn enkeltpersoners trivsel. Den svekker tilliten, reduserer produktiviteten og kan skade virksomhetens omdømme. Funnene i Laura De Booms analyse peker på tre viktige grep for europeiske arbeidsgivere:

          1. Se forbi det åpenbare: Alder og kjønn er fortsatt sentrale temaer, men ekskludering oppstår ofte på grunn av mindre synlige faktorer som bakgrunn, aksent eller kommunikasjonsstil. Arbeidsgivere må utvide forståelsen av hva diskriminering faktisk innebærer.
          2. Lytt til de ansatte: Det man er vitne til, kan være like skadelig som det man selv opplever. Det er avgjørende å etablere trygge, åpne kanaler for rapportering og dialog.
          3. Gjør bevissthet om til handling: Retningslinjer er nødvendige, men ikke tilstrekkelige. En inkluderende kultur formes av ledelsens holdninger, kollegialt ansvar og daglige handlinger.

            En bredere forståelse av inkludering

            Forekomsten av diskriminering på arbeidsplasser er både utbredt og kompleks. Selv om statistikken peker på alder og kjønn som de mest synlige risikofaktorene, viser kategorien «andre årsaker» at ekte inkludering handler om mer enn å telle eller merke av for kjønn, alder eller etnisitet. Det handler om å se hele mennesket og verdsette de ulike erfaringene, perspektivene og personlighetene som gjør et arbeidsmiljø rikt og mangfoldig.

            I SD Worx mener vi at reell fremgang oppstår når forskningsbasert innsikt omsettes til konkrete handlinger. Ved å forstå hva ansatte faktisk opplever og observerer, kan organisasjoner ta de riktige stegene for å skape arbeidsplasser der rettferdighet, respekt og tilhørighet ikke bare er idealer, men en naturlig del av hverdagen.

              Sjekk ut HR & Payroll Pulse 2025

              Registrer deg her og få tilgang til rapporten. Der får du innsikt i hva ansatte og ledere mener om blant annet lønn, karriere, trivsel og bærekraft.