Sponsor The Spark: Kari Marthe hopper fallskjerm

Fikk fallskjermhopp sponset av SD Worx

Når vi går utenfor komfortsonen blir vi mer løsningsorienterte og kreative, og vi vokser som mennesker. Derfor har vi sponset noen utvalgte kollegaer til å teste en aktivitet de aldri har prøvd før, for å se hvor mye glede som kommer ut av å utfordre seg selv. Vil det skape ringvirkninger i andre deler av livet?

Les mer om vårt Sponsor The Spark initiativ her.

Da vi snakket med Application Consultant Kari Marthe Rækstad Hansen om hennes opplevelse fra å hoppe fallskjerm, har det gått noen måneder siden det skjedde. Hun har dermed hatt god tid til å bearbeide og tenke over opplevelsen. Vi var spesielt spent på hvordan det var å hoppe ut av flyet, for i intervjuers hode visualiseres et fryktsomt bilde med tusenvis av nerver i helspenn.

Måtte gjøre to forsøk før fallskjermhoppingen lot seg gjennomføre  

Kari Marthe forteller at de måtte gjøre to forsøk før fallskjermhoppingen lot seg gjennomføre. Første gang var været for dårlig og alt måtte avlyses. Nervene også. De ble i hvert fall satt på vent for en stund. Ofte kan nesten det være det verste – ventetiden. Men Kari Marthe var visst ikke så nervøs i forkant. Det var verre med de rundt henne, ifølge henne selv. Spent var hun jo, men da de reiste for andre gang og håpet på godt vær, var det nesten som at hun ikke trodde at det ville la seg gjennomføre denne gangen heller. Der tok hun feil – hvilket hun innså da de plutselig satt i flyet oppover. «Nå skjer det faktisk», husker hun at hun tenkte.  

200 km i timen mot bakken

Kari Marthe forteller at hun lenge har tenkt på at det å hoppe i fallskjerm kunne vært gøy, men det har aldri blitt til handling. Ikke før nå, når anledningen bød seg med Sponsor The Spark.   

- Jeg var jo spent, men grua meg ikke. Jeg var rolig før jeg hoppet, og vi fikk klare instruksjoner fra instruktørene. Det var bare å gjøre som jeg ble fortalt. Og plutselig var vi ute, det var ingen vei tilbake. Det gikk unna når vi først var i lufta. Det gikk i 200 km/t og plutselig var det en fotograf rett foran meg som drev og tok bilder, sier hun og ler.  

Først da skjønte hun hvor høyt oppe hun var

Kari Marthe forteller at da de dro ut fallskjermen ble alt rundt henne stille. Det var først da hun så ned at hun skjønte hvor høyt oppe de var. Fra da av gikk det rolig nedover og det var bare å nyte omgivelsene. Det største kicket kom visst etterpå. "Det var da jeg ble skjelven", sier hun.

- Da jeg sto midt oppi det så var jo adrenalinet på topp og jeg bare gjorde det jeg fikk beskjed om. Det ble en ordentlig utladning etterpå, men jeg hadde gjort det igjen hvis muligheten hadde bydd seg.  

Kan krysse av fallskjermhopping på bucketlisten  

Kari Marthe klapper seg selv på skulderen for å ha gjennomført. Å hoppe i fallskjerm var langt utenfor komfortsona hennes, men hun sier det er gøy å ha gjort det. Og hun klarte faktisk å nyte opplevelsen.  

Og med dèt kan hun og de andre hopperne krysse av «check» for fallskjermhopp på bucketlisten sin. De har bokstavelig talt fått kjenne på kroppen at det ikke er så farlig å kaste seg ut i ting. Det være seg på jobb eller i privatlivet. 

Vil du lese flere deltakerhistorien fra Sponsor The Spark? Les om Eveline som fikk sponset svømmekurs  og Tina som fikk sponset pianotimer.