Handler om mer enn styresammensetning
Direktivet stiller ikke bare krav til kjønnsfordelingen i styrene. Det påvirker også hvordan selskaper arbeider med nominasjoner, rekruttering og styringsprosesser. Virksomhetene må bruke åpne og kjønnsnøytrale utvelgelseskriterier, gi forrang til kandidater fra det underrepresenterte kjønnet dersom kvalifikasjonene er like, og rapportere på styresammensetning og utvikling over tid.
– Selv om direktivet retter seg mot børsnoterte selskaper i EU, illustrerer tallene en bredere utfordring mange virksomheter står overfor: hvordan sikre like muligheter til lederroller og karriereutvikling, sier Bruce Fecheyr-Lippens, Chief Human Resources Officer (CHRO) i SD Worx.
– I dag svarer nesten tre av ti ansatte (29 prosent) at de ikke ser gode muligheter for faglig eller karrieremessig utvikling i virksomheten de jobber i. Blant kvinner gjelder dette 32 prosent. Forskjellen blir enda tydeligere på toppnivå: Nesten én av fem kvinner (19 prosent) opplever at de ikke ser en vei til toppledelse eller lederstillinger på høyt nivå, sammenlignet med 11 prosent av mennene.
– Dette tyder på at mange virksomheter fortsatt har et stykke igjen før like muligheter er fullt integrert i praksis og karriereutvikling, sier Fecheyr-Lippens.
Bør gjennomgå lederpipeline og talentutvikling
For arbeidsgivere handler arbeidet med kjønnsbalanse ikke bare om å oppfylle regulatoriske krav, men også om å sikre tilgang på kompetanse og ledertalenter. Virksomheter bør analysere kjønnsbalansen i styret og ledergruppen, gjennomgå planer for lederutvikling og etterfølgelse, og sikre at rekrutterings- og forfremmelsesprosesser er tydelige, konsekvente og kjønnsnøytrale.
Gjennom slike tiltak kan virksomheter styrke sin evne til å tiltrekke seg, utvikle og beholde talent i et stadig mer konkurransepreget arbeidsmarked.