Ny undersøkelse: En av tre arbeidsgivere vil heller bruke AI enn å ansette flere

Seks av ti norske arbeidsgivere mener AI allerede reduserer behovet for enkelte oppgaver eller stillinger. Det er det høyeste tallet i Europa. Over halvparten av norske arbeidsgivere sier også at de heller ville tatt i bruk AI enn å ansette flere medarbeidere for å øke produktiviteten. Samtidig opplever ikke de ansatte at de får støtten de trenger til å henge med. 

Likevel frykter nordmenn AI mindre enn resten av Europa. Det kommer frem i en ny undersøkelse fra SD Worx blant over 16 000 ansatte og nærmere 6000 HR-ledere i 16 europeiske land. 

Undersøkelsen viser også at Norge er det landet i Europa som har kommet lengst i å ta i bruk kunstig intelligens i arbeidslivet. Blant annet sier 70 prosent av norske arbeidsgivere at de aktivt oppmuntrer til bruk av AI på arbeidsplassen, mot 54 prosent av svenske arbeidsgivere.

Nordmenn er også minst redde for AI i Europa, og mindre enn to av ti norske arbeidstakere frykter at AI skal gjøre dem overflødige. Flere enn seks av ti føler seg trygge i jobben sin til tross for at AI endrer arbeidsoppgavene.

Last ned hele rapporten her.
 

Norge investerer mest

Hele 68 prosent av norske arbeidsgivere oppgir at de investerer i AI i år, som er den største økningen i Europa sammenlignet med i fjor. Over én av tre norske ansatte bruker allerede AI aktivt i arbeidshverdagen og seks av ti virksomheter sier allerede at AI-investeringene gir konkrete resultater. 

– Norske virksomheter ligger langt fremme når det gjelder å ta i bruk AI. Det vi ser nå, er at AI går fra eksperimentering til å bli en integrert del av arbeidshverdagen og da kan det for mange bli teknisk utfordrende. De som ikke har hengt med fra start får stadig mer å ta igjen, sier Rune Alvestad, daglig leder i SD Worx Norge.
 

Halvparten får ikke hjelp til å henge med på AI-utviklingen

Mange opplever at virksomheten ikke aktivt guider ansatte gjennom overgangen til nye måter å jobbe på.  Litt over halvparten av norske arbeidsgivere sier at virksomheten investerer i kompetanseutvikling knyttet til KI, mens kun en fjerdedel av de ansatte opplever det samme.

– Mange virksomheter er raske til å investere i teknologi, men tregere til å investere i menneskene som skal bruke den. Det kan bli en utfordring fremover, og norske arbeidsgivere må investere i kompetanseutvikling samtidig, sier Alvestad. 

Arbeidsgiverne anerkjenner også problemet, og nesten en fjerdedel sier at de mangler intern kompetanse og strategi for å bruke AI effektivt.

– AI handler ikke lenger bare om effektivisering av arbeidsoppgaver. Teknologien påvirker hvordan virksomheter organiserer arbeidet og team, hvilke roller som trengs og hvilke ferdigheter ansatte må ha fremover, sier Alvestad.  

Last ned hele rapporten her.
 

Nye AI-regler i EU

Fra 2. august 2026 trer AI-forordning (AI Act) i kraft i EU-landene. I Norge forventes regelverket å bli innført gjennom EØS-avtalen, men endelig norsk ikrafttredelse er ikke fullt avklart. AI Act får betydning også for norske virksomheter gjennom EØS. Regelverket stiller strengere krav til bruk av AI i HR og rekruttering – særlig ved bruk av AI til CV-screening, kandidatvurdering eller prestasjonsevaluering.

Virksomheter må blant annet kunne forklare hvordan AI brukes, sikre menneskelig kontroll over viktige beslutninger og dokumentere vurderinger og risiko. Norske arbeidsgivere bør allerede nå begynne å kartlegge hvordan AI brukes i HR-prosesser, og sikre samspill med GDPR og arbeidsmiljøloven.

– Mange norske virksomheter bruker allerede AI i HR-prosessene sine uten å være klar over hvilke forpliktelser det medfører. Nå bør norske arbeidsgivere forberede seg, avslutter Alvestad. 

 

Saken er først publisert i Finansavisen

 

Om undersøkelsen:

For å holde seg tett på både arbeidsgivere og ansatte gjennomfører SD Worx jevnlig dybdeundersøkelser på tvers av Europa. Den nyeste undersøkelsen, «HR & Payroll Pulse», gir virksomheter verdifull innsikt som kan bidra til å videreutvikle HR- og lønnsstrategier og forberede seg på fremtiden. 

Undersøkelsen ble gjennomført mellom 27. januar og 20. februar i 2026 i 16 europeiske land: Belgia, Tyskland, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Kroatia, Nederland, Norge, Polen, Romania, Serbia, Slovenia, Spania, Storbritannia og Sverige, av SD Worx Research Institute. Totalt deltok 5 936 HR-beslutningstakere og 16 500 ansatte. Resultatene gir et representativt bilde av arbeidsmarkedet i hvert enkelt land.