Økende sykefravær i Norge: Kan en fleksibel arbeidsmodell være til hjelp?

Statistikk viser at langtidsfravær, spesielt relatert til psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, har vært på en oppadgående kurve Dette har ført til en nasjonal dialog om årsak og hva som bør gjøres for å redusere sykefraværet og bedre møte de ansattes behov. 

Data fra NAV viser at det vært en betydelig økning i sykefravær på grunn av psykiske lidelser i Norge. 

• Fra 2021 til 2022 var det en økning på 8,1 % i sykefravær som skyldtes psykiske helseplager.
• I 3. kvartal 2023 var det en økning på 16,4 % sammenlignet med samme periode året før.
• Fra 2019 til i dag har sykefravær på grunn av psykisk uhelse økt med 44 %. 23 % av disse har blitt diagnostisert med utbrenthet.

De bekymringsfulle tallene understreker viktigheten av å sette psykisk helse på dagsorden og vurdere tiltak for å støtte dine ansattes velvære. Å skreddersy en fleksibel arbeidsmodell kan være en løsning i yrkene der dette er mulig, både som et forebyggende tiltak, men også for å få sykemeldte ansatte raskere tilbake i jobb.

Fleksibilitet i arbeidslivet kan ta mange former, inkludert blant annet:

• muligheten til å jobbe hjemmefra
• fleksible arbeidstider
• økt autonomi i arbeidsoppgaver 

Overnevnte kan gi ansatte muligheten til å tilpasse arbeidet etter deres personlige og familiemessige behov, noe som kan redusere stress og gi en bedre balanse mellom jobb og privatliv.

Les også: Fleksibilitetsrapporten - et arbeidsliv i endring

Ved å eliminere daglige reiser, sparer dine ansatte verdifull tid og unngår stresset som ofte følger med rushtrafikken eller lange dager hjemmefra. Fleksibelt arbeid gir bedre balanse mellom jobb og privatliv, og de ansatte får muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter private forpliktelser som familieaktiviteter eller hobbyer. Dette kan bidra til økt trivsel, livskvalitet og bedre helse. 

Dessuten rapporterer mange at de opplever en økning i produktivitet når de har friheten til å jobbe i et miljø de selv styrer. Fokus og effektivitet kan bli forbedret uten distraksjonene på et travelt kontor.

Flere fordeler:

• Kan fremme helse og trivsel: Gode og helsefremmende arbeidsplasser bidrar til trivsel, utvikling og vekst, noe som igjen kan føre til psykologisk trygghet, bedre helse og mindre sykefravær.
• Kan forebygge uhelse: Ved å tilby fleksibilitet kan arbeidsplassen forhindre eller redusere sykdomstilfeller ved å tilpasse arbeidsoppgaver og -forhold til den enkeltes behov.
• Redusere stress: Fleksible arbeidsmodeller kan redusere stress ved å gi de ansatte mer kontroll over sin arbeidshverdag.
• Tilrettelegge for individuelle behov: Fleksibilitet gjør det mulig for arbeidsgivere å tilrettelegge for de ansattes individuelle behov. Det kan være avgjørende for å holde ansatte i arbeid og unngå langtidsfravær.
• Opprettholde sosiale relasjoner og rutiner: Ved å tilrettelegge for at de ansatte kan jobbe selv om de har helseutfordringer, opprettholdes viktige sosiale relasjoner og faste rutiner. Dette er viktig for den enkeltes opplevelse av mening og tilhørighet.
• Økt tilfredshet og engasjement: Ansatte som opplever større fleksibilitet på arbeidsplassen, rapporterer ofte om økt tilfredshet og engasjement. 

Utfordringer å tenke igjennom

Selv om fleksibilitet har mange fordeler, er det også utfordringer som du må tenke igjennom før du innfører det i bedriften din. Alle dine medarbeidere er individer med ulike behov og måter å være på. Det som kan være en god løsning for «Lars» trenger ikke være en god løsning for «Line». Noen trenger det fysiske kontoret med kollegaer og faste rutiner for å styrke sin mentale helse og prestere bedre.

For eksempel bør du tenke på: 

• Hvordan skal du sikre at ansatte føler seg som en del av organisasjonen og teamet, ikke blir isolert og får forverret helsen ved f.eks bruk av mye hjemmekontor? 
• Du bør ha fokus på lederopplæring og utvikling innen ledelse på distanse.
• Hvordan skal du sikre at ansatte ikke jobber for mye eller for lite når de jobber hjemme?
• Hvordan skal du måle produktivitet? 
• Hvordan skal du opprettholde og bygge en sterk bedriftskultur i virksomheten hvis mange sitter på hjemmekontor?  

Les også: 4 fremtidige endringer i fleksibelt arbeid

Plikten til å tilrettelegge for sykmeldte ansatte 

Du som arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt for å få sykmeldte ansatte tilbake i jobb. Tilrettelegging for én enkelt arbeidstaker må ikke gå på bekostning av de andre arbeidstakernes arbeidsforhold eller oppgaver, eller slik at arbeidsmiljøet generelt forverres. Du kan derfor vurdere om tiltakene kan være til nytte for flere arbeidstakere som et forebyggende tiltak , slik som f.eks fleksibelt arbeid.

Oppsummering

Ved å innføre fleksible arbeidsmodeller kan du som arbeidsgiver skape et mer inkluderende og støttende arbeidsmiljø som tar hensyn til de ansattes velvære og behov. Fleksible løsninger kan også være til god hjelp for å få ansatte tilbake i jobb etter perioder med sykemelding. Dette vil ikke bare kunne bidra til å redusere sykefraværet, men kan også forbedre den generelle arbeidsmoralen og produktiviteten. 

Men du bør også være klar over mulige utfordringer som for eksempel vanskeligere videreutvikling av bedriftskultur, teambuilding og kompetansedeling på tvers av lokasjoner. Du bør derfor sikre gode løsninger, støttesystemer og prosesser for effektiv nærledelse på distanse.