1. Home>
  2. Inspirasjon>
  3. Lønnssystem>
Minimumsgrense for rapportering av lønnsgap

Finnes det en minimumsgrense for rapportering av lønnsgap?

Kort forklart: minimumsgrense og små grupper i lønnsrapportering

EUs likelønnsdirektiv fastsetter ingen absolutt grense for hvor liten en gruppe kan være ved rapportering, men prinsippet er tydelig: unngå å rapportere for så små grupper at enkeltpersoner kan identifiseres. Dersom en gruppe blir for liten, bør den slås sammen med andre eller beskyttes med anonymiseringstiltak.

    Hva sier EUs likelønnsdirektiv om små grupper og anonymitet?

    Det finnes ingen felles EU-regel for minste gruppestørrelse. I stedet forventes det at arbeidsgivere bruker god dømmekraft og følger prinsippene i personvernregelverket (GDPR).

    Vanlige retningslinjer inkluderer:

    • unngå å publisere data for grupper med færre enn 3–5 personer
    • slå sammen små grupper til større stillingsfamilier eller kategorier
    • bruk anonymiseringsteknikker, for eksempel maskering av tall.

      Når ansatte ber om lønnssammenligning

      Selv om formell rapportering ikke er mulig for små grupper, kan ansatte fortsatt be om informasjon om gjennomsnittlig lønnsnivå.

      I slike tilfeller bør arbeidsgiver:

      • dele aggregerte gjennomsnitt, aldri individuelle lønninger
      • være åpen om hvorfor enkelte data ikke kan deles
      • forklare hvordan lønnen henger sammen med etablerte lønnsrammer

      Les flere artikler knyttet til EUs likelønnsdirektiv her.

        Andre hensyn ved lønnsrapportering for små grupper

        • Små utvalg kan forvrenge resultatene, og få forskjeller til å fremstå som større eller mindre enn de faktisk er.
        • Glidende gjennomsnitt eller flere års sammenligninger kan bidra til å jevne ut slike utslag.
        • Ikke bruk samtykke som grunnlag for å dele lønnsopplysninger. I arbeidsforhold anses ansatte å stå i et avhengighetsforhold til arbeidsgiver, og samtykke regnes derfor ikke som frivillig eller gyldig etter EU-retten. All behandling av lønnsdata må i stedet bygge på rettslig plikt eller annen lovhjemmel.

          Hva dette betyr i praksis for arbeidsgivere

          For å håndtere data for små grupper bør arbeidsgivere:

          • definere klare minimumsterskler for rapportering
          • bygge inn aggregering og anonymisering i rapporteringssystemene
          • forberede ledere på å forklare hvorfor enkelte data ikke kan deles, uten at det svekker tilliten blant ansatte
             

            Hvorfor riktig håndtering av små grupper bygger tillit

            Å balansere personvern og åpenhet er en krevende øvelse. Ved å håndtere små grupper på en forsvarlig måte, sikrer virksomheten at rapporteringen forblir troverdig og i tråd med regelverket, uten at individuell lønn eksponeres.

            Når dette gjøres riktig, viser virksomheten at lønnstransparens handler om rettferdighet, ikke om å utlevere enkeltpersoner.
             

              Hvordan påvirker likelønnsdirektivet arbeidsgivere i Norge?

              Likelønnsdirektivet setter en ny europeisk standard for åpenhet, rettferdighet og likelønn. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi som EØS-land tett knyttet til europeiske regler og standarder. 

              Vi omfattes ikke direkte av EUs likelønnsdirektiv, men prosessen for hvordan regelverket kan bli innført i Norge er allerede godt i gang. Det lønner seg derfor å forberede seg allerede nå. Merk deg at krav og frister som nevnes her er basert på EU sine regler.

              For selskaper med internasjonal drift eller ansatte i EU-land er det særlig viktig å følge direktivet tett, siden kravene allerede gjelder i disse markedene og vil påvirke hvordan lønn rapporteres og kommuniseres på tvers av landegrenser.

                Vil du gå mer i dybden på likelønnsdirektivet?

                Utforsk hele FAQ-samlingen vår og få svar på de mest stilte spørsmålene fra HR-ledere.

                  EUs likelønnsdirektiv - fra kaos til kontroll