Vil du gå mer i dybden på EUs likelønnsdirektiv?
Utforsk hele FAQ-samlingen vår og få svar på de mest stilte spørsmålene fra HR-ledere.
EUs likelønnsdirektiv krever at arbeidsgivere rapporterer både ujusterte og justerte lønnsgap mellom kvinner og menn. Disse to tallene forteller ulike, men utfyllende historier:
Sammen gir de et bilde av både størrelsen på gapet og hva som driver det.
Ujustert lønnsgap:
Viser den gjennomsnittlige forskjellen i brutto lønn mellom menn og kvinner, uavhengig av rolle, ansiennitet eller stillingsnivå, og gir et overordnet bilde av den samlede likestillingen i virksomheten.
Justert lønnsgap går dypere ved å ta hensyn til variabler som:
Målet er å synliggjøre den «uforklarte» delen av gapet, altså forskjeller som kan skyldes ulik behandling eller bias.
Likelønnsdirektivet anbefaler bruk av Oaxaca-Blinder-metoden, som deler resultatene inn i en «forklart» og en «uforklart» del.
I praksis vil de fleste virksomheter benytte regresjonsanalyse eller enklere verktøy, ofte i samarbeid med eksterne leverandører eller rådgivere.
Hva krever rapporteringen ved lønnsgap?
Dersom lønnsgap på 5 % eller mer ikke kan forklares, må arbeidsgiver:
Å beregne lønnsgap handler ikke bare om å oppfylle et lovkrav. For å oppnå pålitelige og troverdige resultater må virksomheten:
Små utvalg, utydelige stillingstitler eller manglende data kan forvrenge resultatene. Det lønner seg derfor å forberede systemene tidlig for å sikre en smidig rapporteringsprosess.
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er mer enn bare en statistikk. Når analysen gjøres grundig, hjelper den virksomheten med å:
Dette handler ikke bare om å møte en frist, men om å bruke data aktivt for å skape et mer rettferdig arbeidsliv.
Utforsk hele FAQ-samlingen vår og få svar på de mest stilte spørsmålene fra HR-ledere.
Likelønnsdirektivet setter en ny europeisk standard for åpenhet, rettferdighet og likelønn. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi som EØS-land tett knyttet til europeiske regler og standarder.
Vi omfattes ikke direkte av EUs likelønnsdirektiv, men prosessen for hvordan regelverket kan bli innført i Norge er allerede godt i gang. Det lønner seg derfor å forberede seg allerede nå. Merk deg at krav og frister som nevnes her er basert på EU sine regler.
For selskaper med internasjonal drift eller ansatte i EU-land er det særlig viktig å følge direktivet tett, siden kravene allerede gjelder i disse markedene og vil påvirke hvordan lønn rapporteres og kommuniseres på tvers av landegrenser.