1. Home>
  2. Inspirasjon>
  3. Lønnssystem>
Hvordan beregne lønnsforskjeller mellom kjønn?

Hvordan beregne lønnsforskjeller mellom kjønn i tråd med EUs likelønnsdirektiv?

Kort fortalt om ujustert og justert lønnsgap

EUs likelønnsdirektiv krever at arbeidsgivere rapporterer både ujusterte og justerte lønnsgap mellom kvinner og menn. Disse to tallene forteller ulike, men utfyllende historier:

  • Ujustert lønnsgap → viser den gjennomsnittlige forskjellen i lønn mellom alle menn og alle kvinner.
  • Justert lønnsgap → tar hensyn til faktorer som stilling, erfaring og arbeidstid, for å vise om forskjellene skyldes strukturelle forhold eller mulig skjevhet.

Sammen gir de et bilde av både størrelsen på gapet og hva som driver det.
 

    Et nærmere blikk på ujustert og justert lønnsgap

    Ujustert lønnsgap:
    Viser den gjennomsnittlige forskjellen i brutto lønn mellom menn og kvinner, uavhengig av rolle, ansiennitet eller stillingsnivå, og gir et overordnet bilde av den samlede likestillingen i virksomheten.

    Justert lønnsgap går dypere ved å ta hensyn til variabler som:

    • stilling eller stillingskategori
    • ansiennitet eller ansettelsestid
    • utdanning eller kvalifikasjoner
    • prestasjon (avhengig av nasjonale regler)
    • arbeidstid (for eksempel justert for stillingsprosent)

    Målet er å synliggjøre den «uforklarte» delen av gapet, altså forskjeller som kan skyldes ulik behandling eller bias.

    Se flere spørsmål og svar om likelønnsdirektivet her.

      Hvilke metoder bør brukes for å analysere lønnsgap?

      Likelønnsdirektivet anbefaler bruk av Oaxaca-Blinder-metoden, som deler resultatene inn i en «forklart» og en «uforklart» del.

      I praksis vil de fleste virksomheter benytte regresjonsanalyse eller enklere verktøy, ofte i samarbeid med eksterne leverandører eller rådgivere.

      Hva krever rapporteringen ved lønnsgap?

      • gjennomsnittlig og median lønnsgap for grunnlønn
      • gjennomsnittlig og median lønnsgap for variabel lønn
      • lønnsnivå fordelt på kvartiler, etter kjønn
      • andel kvinner og menn som mottar bonus

      Dersom lønnsgap på 5 % eller mer ikke kan forklares, må arbeidsgiver:

      • gjennomføre en felles lønnsrevisjon
      • utarbeide en handlingsplan innen seks måneder
      • konsultere tillitsvalgte eller ansattrepresentanter (i de fleste land)
         

        Hva betyr lønnsgapanalyse i praksis?

        Å beregne lønnsgap handler ikke bare om å oppfylle et lovkrav. For å oppnå pålitelige og troverdige resultater må virksomheten:

        • sikre at data er korrekte, fullstendige og konsistente
        • bruke objektive og transparente stillingskategorier
        • være forberedt på å forklare ikke bare tallene, men årsakene bak dem

        Små utvalg, utydelige stillingstitler eller manglende data kan forvrenge resultatene. Det lønner seg derfor å forberede systemene tidlig for å sikre en smidig rapporteringsprosess.

          Hvorfor er dette viktig for virksomheten og HR?

          Lønnsgapet mellom kvinner og menn er mer enn bare en statistikk. Når analysen gjøres grundig, hjelper den virksomheten med å:

          • avdekke skjulte ulikheter
          • styrke lønnsstrukturen og rettferdigheten
          • bygge en kultur og et omdømme preget av likebehandling og tillit

          Dette handler ikke bare om å møte en frist, men om å bruke data aktivt for å skape et mer rettferdig arbeidsliv.

            Vil du gå mer i dybden på EUs likelønnsdirektiv?

            Utforsk hele FAQ-samlingen vår og få svar på de mest stilte spørsmålene fra HR-ledere.
             

              EUs likelønnsdirektiv - fra kaos til kontroll

              Hvordan påvirker likelønnsdirektivet arbeidsgivere i Norge?

              Likelønnsdirektivet setter en ny europeisk standard for åpenhet, rettferdighet og likelønn. Selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi som EØS-land tett knyttet til europeiske regler og standarder. 

              Vi omfattes ikke direkte av EUs likelønnsdirektiv, men prosessen for hvordan regelverket kan bli innført i Norge er allerede godt i gang. Det lønner seg derfor å forberede seg allerede nå. Merk deg at krav og frister som nevnes her er basert på EU sine regler.

              For selskaper med internasjonal drift eller ansatte i EU-land er det særlig viktig å følge direktivet tett, siden kravene allerede gjelder i disse markedene og vil påvirke hvordan lønn rapporteres og kommuniseres på tvers av landegrenser.