Arbeidstakers rett til sykepenger

Arbeidstakers rett til sykepenger er en viktig del av det norske velferdssystemet. Sykepenger sikrer inntekt når en ansatt blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsgiver har ansvar for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden, dvs de første 16 dagene av sykefraværet. Deretter ligger ansvaret hos NAV.

Les også: Regler for egenmelding og utbetaling av sykepenger for arbeidsgiver

Du kan ha rett til sykepenger hvis du oppfyller disse generelle vilkårene:

• Du er medlem av folketrygden eller er EU/EØS-borger og jobber i Norge.
• Du er under 70 år.
• Du har fått en sykmelding fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuell terapeut.
• Du er minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din.
• Arbeidet må gi pensjonsgivende inntekt, det vil si inntekt du får som lønn og betaler skatt av.

Søknad om sykepenger må du sende til NAV og det er NAV som avgjør om sykmeldingen gir deg rett til sykepenger. Det er ulike regler for rett til sykepenger avhengig av hva slags jobb du har, eller hvilken situasjon du er i. Søknaden om sykepenger sendes når sykmeldingsperioden din er over dersom du har vært sykmeldt i mindre enn 31 dager.

Hvis sykmeldingen varer lenger enn 31 dager, vil den automatisk bli delt opp. Du kan derfor levere søknaden om sykepenger før hele sykefraværet er over.
 

Som hovedregel må du søke om sykepenger innen tre måneder, men det finnes unntak for å få den godkjent om du sender den inn senere:

• Du har åpenbart ikke vært i stand til å sende inn søknaden tidligere.
• Du har ikke søkt tidligere fordi du har fått misvisende opplysninger fra NAV.

Sykepengene skal dekke din vanlige inntekt, opp til 744 168 kroner i 2024 (6 ganger folketrygdens grunnbeløp). Se NAV sine sider for oppdaterte tall. Det er kun din faste lønn som regnes med her, ikke overtidsarbeid eller annen bonus. De 16 første dagene utbetales sykepengene fra arbeidsgiver, deretter tar NAV vanligvis over ansvaret.

Når NAV utbetaler sykepenger, fastsetter de et sykepengegrunnlag som beregningen baseres på. I noen tilfeller må NAV bruke skjønn for å bestemme sykepengegrunnlaget ditt, altså den inntekten du ville hatt hvis du ikke var syk.

Hvis du begynner i ny jobb eller får ny inntekt mens du er sykmeldt, vil sykepengene dine bli justert.

Merk deg at dersom du tar ut planlagt ferie mens du er sykmeldt så blir din rett til sykepenger forlenget med antall dager du har ferie.

Du kan maksimalt få sykepenger i 52 uker. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. Hvis du er frisk nok til å jobbe etter de 52 ukene, må det gå 26 uker før du kan få sykepenger fra NAV på nytt. Du har derimot rett til å bruke egenmelding og få sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.

Hvis du fremdeles er syk etter 52 uker, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Du kan lese mer om hva som skjer etter 52 ukers sykefravær i guiden vår "Alt du trenger å vite om sykefravær".

• Sykefravær 3 år tilbake i tid blir lagt sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom noen av fraværene.
• Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, vil du likevel starte opptjeningen av ny rett til sykepenger.
• Som selvstendig næringsdrivende har du bare rett til sykepenger fra 17. fraværsdag. Sykepengene utgjør 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Men du kan forsikre deg for å få dekket større deler av inntektstapet.
• Beregningen av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende tar som regel utgangspunkt i gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten for de siste 3 årene du har fått skatteoppgjør for. Dette gjelder hvis det ikke har skjedd en varig endring.
   

• Du kan få sykepenger i opptil 60 dager, uavhengig av om du har tatt ut alderspensjon.
• 60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter du fylte 67 år og til og med dagen før du fyller 70 år.
• Hvis du har fylt 70 år, har du ikke lenger rett til sykepenger.

For å opprettholde retten til sykepenger etter åtte uker med sykmelding, må du som syk arbeidstaker forsøke å jobbe litt innen denne tiden. Unntaket er hvis det foreligger sterke medisinske grunner som hindrer dette, eller arbeidsgiver kan bevise at tilrettelegging er umulig. I slike tilfeller kan NAV gi dispensasjon fra kravet.