Nye AI-regler i EU: Nå kommer sanksjonene

Fra 2. august skjerpes kravene i EUs AI-lov (Artificial Intelligence Act). Da trer flere nye forpliktelser og mulige sanksjoner i kraft. 

AI Act har allerede trådt i kraft i EU, og regelverket skal også innføres i norsk lovgivning.

I Norge skjer innføringen gradvis. Kravet om opplæring av ansatte gjelder allerede, mens reglene for høyrisiko KI-systemer trer i kraft først i august 2027. Norske virksomheter bør derfor starte forberedelsene nå – særlig med tanke på opplæring, risikovurdering og valg av leverandører.

Her er en oppsummering hva de nye reglene innebærer i praksis – spesielt for HR og ansatte.

AI Act er verdens første helhetlige lovverk for kunstig intelligens. Selv om flere av bestemmelsene i loven ennå ikke gjelder, markerer 2. august starten på en ny og viktig fase – med tre hovedområder:

1. Sanksjoner ved manglende etterlevelse
2. Nye krav til leverandører av generelle AI-modeller (GPAI)
3. Nasjonal og europeisk tilsynsstruktur

Millionbøter for regelbrudd

Allerede nå er det forbudt å bruke AI-løsninger med «uakseptabel risiko». Fra og med 2. august kan virksomheter som ikke følger reglene ilegges bøter på opptil 35 millioner euro – eller opptil 7 % av global omsetning. EU forventer at medlemslandene fastsetter egne sanksjoner som er effektive, forholdsmessige og avskrekkende. Samtidig må de ta hensyn til situasjonen for små og mellomstore bedrifter, slik at bøtene ikke truer deres økonomiske bærekraft.

Krav til generelle AI-modeller

Fra samme dato gjelder egne krav til leverandører av generelle AI-modeller (GPAI) som tas i bruk i EU. Disse modellene, som ofte brukes i språkmodeller som ChatGPT, må dokumenteres teknisk, være transparente om treningsdata og ivareta opphavsrett.

For GPAI-modeller som allerede er i bruk før 2. august 2025, gjelder en overgangsperiode frem til 2027.

Etablering av nasjonale tilsyn

Alle EU-land må ha etablert et nasjonalt tilsynsorgan og en godkjenningsinstans innen 2. august – noe flere land fortsatt ikke har fått på plass. Disse myndighetene skal føre tilsyn med AI-løsninger og sikre at regelverket følges. På EU-nivå vil AI Office og European AI Board ha det overordnede ansvaret, med støtte fra et uavhengig ekspertpanel.

Hva betyr AI Act for HR?

HR-avdelinger har en nøkkelrolle i hvordan kunstig intelligens tas i bruk på arbeidsplassen – særlig i rekruttering, analyse, vurdering og oppfølging av ansatte:

• Rettferdighet og likebehandling: AI som brukes i ansettelsesprosesser må være lett å forstå og fri for bias (skjevheter). Derfor er det viktig å få oversikt over hvilke verktøy virksomheten benytter – og hvilke leverandører som står bak.
   
• Tillitsbygging: Ansatte får bedre innsikt i hvordan AI påvirker dem – for eksempel i turnusplanlegging eller prestasjonsmåling. Åpen kommunikasjon om AI gir mulighet for mer tillit.
   
• Krav til leverandører: HR må sikre at tredjepartsverktøy faktisk følger lovverket. Det kan bli nødvendig å oppdatere kontrakter og innkjøpsrutiner.
   
• Opplæring og endringsledelse: Når AI-styring blir en naturlig del av arbeidslivet, blir HR ansvarlig for opplæring i etisk og ansvarlig bruk.
   

– At leverandører av AI-modeller får en overgangsperiode frem til 2027, gir HR tid til å tilpasse seg. Men vi må allerede nå bygge kompetanse og sørge for åpenhet i bruken av kunstig intelligens. Dette regelverket er et tydelig signal fra EU: Innovasjon skal ikke gå på bekostning av sikkerhet, personvern og rettferdighet – og HR står midt i dette skiftet, sier Tom Saeys, Chief Operations Officer i SD Worx konsernet.